Avslutningsgaver

Etter et morsomt og lærerikt år på multikunst, så bestemte vi oss for å lage avslutningsgaver til våre kjære lærere, Ruth-Marie og Grethe. Vi ville lage noe som var både praktisk og litt morsomt til disse livlige kunstdamene:) Så da ble det selvsagt dorullholdere!!

Vi brukte mange kvelder på tekstilen for å lage disse i sjul. Vi måtte tilogmed ta med stoffet vi brukte, og alt søppelet som kom ut av de, for at ikke nysjerrige Grethe skulle få snusen i hva vi gjorde. For fant Grethe noe som hun selv ikke hadde kjøpt, så begynte hun å snoke;)

Vi måtte også låne symaskinen til Laila som jobbet på kjøkkenet på Høgtun (også en syglad dame:p), for på hennes maskin var det knapphullssting!

Siden vi ikke kunne bruke stoffene på tekstilen, så kjørte vi til Molde for å kjøpe. Da ble det selvsagt for lite stoff til lukkekanter, og på grunn av litt dårlig tid på slutten, så hadde vi ikke mulighet selv til å reise til byen en gang til. Så pappan til Birgitte måtte dra på stoffbutikken for oss! (det var veldig snilt:p )

Da vi endelig ble ferdige (og kjempefornøyde med resultatet!!), var vi så spente på om de ville like gavene, så vi klarte slevsagt ikke å vente til avslutningsdagen. På en av de siste dagene på tekstilrommet trekte vi Ruth-Marie og Grethe med oss for å overlevere baderomspynten. Og gjett om de ble glade!!! :)

Smekke

Etter at jeg sluttet skolen for sommeren, og kun kan ta ekstravakter på jobb i sommer, har jeg litt lite å gjøre om dagene. Og plutselig stakk Jannes lille fantasi ut av krokene, hun kunne jo lage en smekke til Malene. Dette syntes Janne var en helt super ide, så hun startet med en gang. smekken måler 15x20 cm. Den er av stripete lyst stoff med en rosa elefant på. Ja, for man må jo ha rosa når man er en liten jentebaby. Selv om hun sikkert har nok rosa fra før. Jeg ble faktisk veldig fornøyd med resultatet, selv om den kanskje kunne hatt noe annet enn bordwatt i "mellomledd" men men, neste blir nok med en watt som er mye tynnere, har planene klare;0)

Koseteppe

Ja, nå er lille Malene 8 mnd. Tia har gått fort, alt for fort for min del.. Janne skulle jo være flink for å få dette teppe ferdig til den lille solstråla ble født. Så jeg begynte en mnd før, og tenkte dette var nok tid. men klarte ikke bli ferdig før nå. Teppe er laget av små ruter, i lyse duse farger, og noen av rutene har en bamse på seg, denne er sydd på for hånd. (Det er pga disse det har gått så treigt, for har bare ikke hatt orken til å begynne å sy knappehullsting for hånd etter kråkeduken jeg laget. hehe) Kanten rundt er av et baby stoff med "frimerker" på, som tar opp og binder alle de andre fargene på stoffene sammen. Bakstykket er av hærlig myk fliis. Dette er et teppe som Malene kan bruke til all sin tid, det beste er vell i vogna eller senga som koseteppe. ;0)

Snøhvite engler av ull

Da det nærmet seg juletider for multikunstklassen så var det ull og nålfilting som stod i sentrum (til Lindas store glede ;p ). Vi fikk lære å lage engler, som kun er knyttet sammen av ull. På bildet ser dere en engel som holder et hjerte i hendene. Hjertet er heklet av sølvstreng med ulike perler som du skubber på etterhvert som det passer seg. Glorien er også viktig. Den er heklet med luftmasker i samme materialet som hjertet. Her har jeg brukt lyse perler.

Kaniner på en snor.....

Alle som kjenner meg, er vel klar over at jeg er bittelitt kaninfrelst... Så da jeg fikk se dette nydelige mønsteret med kaniner fra Tildas hus-boken, falt jeg såklart helt pladask:)
Med så mange søte kaniner på en snor, kan vel alle bli sjarmert:p

Birgitte

Julekort :)

Scrapbooking er også en veldig morsom hobby! Her er noen julekort:)

Birgitte

Dorullholder

En utrolig praktisk gjenstand! Hvorfor la dorullene stå stablet i en hylle på badet, når de kan henge fint på veggen? Annaka har laget dette morsomme mønsteret som vi bare måtte sy! Morsomt å lage noe som både kan pynte opp og være til nytte. På bildet ser dere Janne sin grønne dorullholder, som helt klart vil lyse opp ethvert bad;) Mens min har flere nyanser i blått. De var kjempemorsomme å sy, for her kan du selv bestemme hvor mye du vil gjøre ut av quiltingen. Det er fint med enkle buede streker, men har du litt mer tid til overs, så er det også fint med ulike quiltede former og forskjellige farger på hver "lomme". Knappene på fronten er en fin detalj. Det som var mest tidkrevende på dette arbeidet, var de utrolig lange lukkekantene..... Men de kan godt syes igjen på maskin, da vil de også tåle litt mer bruk.

Løpere

Etter mye kikking på både tekstilrommet på skolen og på internett, fant vi endelig to duker vi bare måtte sy. Janne falt pladask for en med kråker på, mens Birgitte falt for en i ruter med grønne friske blomster på. Vi fikk bestillt stoff og ventet lenge i spenning.

Begynnelsen gikk bra. Birgitte hadde mye kutting av stoff som tok sin tid, mens Janne skulle gjøre den vanskelige jobben med å sy rett langs en lang remse. Kan nok innrømme at den ikke var helt rett, men det fikk vi fikset.

Vi brukte mange timer på disse, tilogmed morgensamlingene, og timene til Lidvar på tirsdagene til å sy. Janne mista litt motet etterhvert, for det tar faktisk laaang tid å sy knappehullssting rundt allt av aplikasjoner for hånd. Og lukkekant var det heller ikke rå å slippe unna, nøye måtte den være i forrhold til missis Raaheim. Hehe

kjøkkenet

En kald regnfull dag i Sandnes fant Janne ut at hun skulle finne på noe kreativt å gjøre. Siden det var så lenge siden hun hadde sydd, ja, nemmelig nesten helt siden hun sluttet på folkehøyskolen i mai 07. Hun var innom forskjellige quilte sider, og fant til sist ett mål, dette var å lage bord brikker til

kjøkkenbordet, hun syntes dette passet perfekt siden hun allerede hadde laget en kråkeduk i samme serie.

Senere la Janne seg i arbeid, og etter mange dagers hardt arbeid, var hun omsider ferdig. og resultatet ble bra syntes hun.

Forsvinningsplast

For å vise oss hvor mye forskjellig man kan lage, tok lærer Grethe frem forsvinningsplasten. Her fikk vi klippe ut forskjellige biter stoff og legge mellom to lag av denne mystiske plasten, som skulle forsvinne etterhvert. Etter at vi hadde sydd over alle bitene, så de var festet sammen, da var det bare å legge kunsten i vann, og plasten ble borte.

Vi satte begge igang med god tro på dette prosjektet, men lysten dabbet litt av da bitene ikke ville feste seg helt og ting ikke ble helt som forventet. Janne ble litt lei av hele dette prosjektet, men jeg ville så klart fullføre det jeg hadde startet på:p

På bildet så har jeg tatt å sydd en ramme rundt denne collagen av stoff. Det gjør seg også med detaljer, så her har jeg festet på en del perler, som prikken over i-en. Husker at jeg var skikkelig irritert da jeg holdt på å sy dette, for det var ikke alle bitene som hadde festet seg og jeg måtte sy fast ting på nytt og på nytt. Men er kjempefornøyd med dette lille veggbildet:)

Det som er litt arti med frosvinningsplasten er at det er ingenting som blir likt. Det blir kun ett eksemplar av disse kunstverkene:D